Vi fant fram i tåka. Vi så ikke land før vi hadde passert innseilingsbøyene, seilt gjennom et smalt sund og var noen meter utenfor moloåpningen. Bøyene så vi bare på noen få meters avstand. Greit med radar så man ihvertfall vet at man ikke seiler opp på land eller blir rennt i senk av andre fartøy (men man er jo ikke garantert at man ikke blir det..).
Nå begynner vi å få en viss følelse av at turen har startet. Språket har forandret seg, reiseradion på radion er borte, bilene kjører på feil side av veien, og i ungdomsbilene oppe på kaia sitter kun passasjerene og prater med hverandre (sjåførsetene er ihvertfall konsekvent tomme).
I dag har vi begynt å tillegge oss en mer sydkontinental livstil, med lang siesta midt på dagen. Dette etter en sightseeingtur i byen og et Fisj og Skjips måltid til lunch (den smakte langt bedre og mer ekte enn den på kaia i Kristiansund!). Været her er ikke all verden, tåka har riktignok lettet men det blåser frisk vind fra nord, det er yr i lufta og bare 14 grader (som meldt for noen dager siden). Men det er meldt bedre framover. Sønnavind - ettersom vi nå skal seile sørover..
Vi blir her noen dager før vi seiler videre til Orkenøyene med mellomstopp på Fair Isle (ei lta øy midt imellom). Timeplanen framover består nå kun av at vi skal, nei
bør, være kommet over Biscaya før 1. september. Det betyr at vi har en hel måned på å seile rundt i Skottland, Irland og England.
|
Zita til havn i Lerwick. Byen ser ut som en ekte Harry-Potter-by. Mange norske båter her. Den finske båten "Verde" (grønn båt på innsiden av oss) skal samme ruta som oss hele veien til Karibien. |
|
Frisk seilas over Nordsjøen til varmere strøk og lettere antrekk. |
|
Vår første solnedgang i horisonten. |
|
Gjesteflagg må heises når vi seiler inn til et nytt land. Her går Shetlandsflagget opp under salingshornene. |