Sendt fra satelitttelefon;
Posisjon klokken 17:00 lokal tid (18:00 norsk tid);
43º 22,026`N 008º 23,119`V
Seilt distanse siste 23 timer 150 nautiske mil
I dag har vi hatt mye seilvind. Siden midnatt har det blåst konstant liten kuling, i perioder de siste timene også stiv kuling. Med mye vind følger det også mye bølger - så det har vi også hatt både i natt og i hele dag. Vinden og bølgene har vi hatt inn fra babord rett aktenfor tvers. Det har derfor vært rene fløteseilasen sammenlignet med det været vi hadde i forgårs med både vind og bølger rett bakfra.
Med vind fra siden er det bare å justere seilene, størrelse og vinkel - og båten seiler så og si helt av seg selv uten noen videre utfordringer. Den seiler riktignok på samme måte som ei lypære som ligger og flyter på sjøen - driver fra bølge til bølge, noen ganger høyt oppe på bølgene og noen ganger klemt ned i bølgedaler eller godt inn i neste bølge. ..men framover går det om ikke alltid like behagelig. Innimellom oppleves de normale fysiske lovene som opphevet inne i båten. Gravitasjonskraften som normalt trekker ting nedover begynner å virke sidelengs og på skrå i alle retninger (veldig utfordrende når man er på do eller man skal holde på med noe annet flytende - matlaging feks.). Men uansett: båten flyter og flytter seg uanstrengt i den retningen vi skal og det er det viktigste.
Elin bestemte seg tidlig i dag at hun ikke skulle bli sjøsyk igjen. Det gjorde hun enkelt og greit ved å ikke forlate sofaen etter sin noe avkortede nattevakt. Hun har heller ikke blitt sjøsyk i dag. Den siste timen har hun også vært ute og myst på tilværelsen.
Foruten vinden og bølgene er været kjempebra; sola skinner og det er varmt i været. Over 20 grader i luften og hele 19 grader i sjøen. De 19 gradene oppleves derimot som veldig kalde når de finner veien ned nakkekragen og renner ned langs ryggen. Men sjøsprøyt kan oppleves som forfriskende - og dette var bare forfriskende.
For den som er god på posisjoner i dette farvannet vil en se at dagens posisjon er godt innenfor moloen i La Coruna. Vi har altså kommet oss helberget over Biscaya og ligger nå trygt fortøyd i ei flytebrygge. Det tok oss 71 timer å tilbakelegge de 440 nautiske milene. Egentlig veldig bra og mye kortere tid enn vi turde håpe på før vi startet. Denne raske overfarten skyldes ubetinget først og fremst den gode vinden vi har hatt, men vi skal ikke utelukke mannskapets dyktighet og skutas gode sjøegenskaper som medvirkende faktorer. Alt er vell med båt og mannskap ved ankomst.
Nå har vi vært sånn snarest og utvekslet litt av de siste dagers erfarfinger med de to svenske båtene vi dro ut samtidig med (Zita ble nummer to i havn, fire timer etter den første og en time før den siste). De har begge krysset Biscaya mange ganger før og synes dette var en av de mer rufsete gangene. Vi selv synes den egentlig ikke var noe værre enn hva vi turde forvente. Vi har også seilt Biscaya en gang før, men da nesten bare for motor i vindstille vær. Nå er vi tilbake i båten og skal ha i oss litt varmmat i skrotten. Etterpå blir det å spyle bort saltlake av båten, ta en ferskvannsdusj på land og så bysse lalle (det siste gjelder skipperen - skipperfrua bør være orntlig uthvilt nå).
Vi har det fortsatt kjempebra på tur og ser fram til varme solrike dager her i Spania.
Elin og Rolf - Ett år på seiltur!
søndag 29. august 2010
lørdag 28. august 2010
Biscaya dag 2 - sommer og sol
Sendt fra satelitttelefon;
Posisjon klokken 18:00 lokal tid (19:00 norsk tid);
45º 03`N 007º03' V
Seilt distanse siste 24 timer 141 nautiske mil - gjenstår 150 nautiske mil til La Coruna
Om gårdagen var noe rufsete preget av dyp konsentrasjon rundt manøvrering av båt og seil samt oppfostring av oppvoksende krabbegenerasjoner, så er denne dagen blitt noe helt annet. Vinden løyet utover kvelden i går og bølgene flatet ut utover natten. På himmelen sto en tindrende klar måne for både skarp og stemningsfull veibelysning hele natten. Elin stilte på nattvakt klokken 03:00 frisk og
opplagt etter å ha sovet ut bølgerusen. Det har begynt å bli slik at vi deler natten i to og tar vakt i hver vår ende. Rolf i den enden med det dårligste været. Den på frivakt sover i salongen i praktisk purreavstand for den som er ute på vakt.
Dagen i dag opprant med orntlig soloppgang over horisonten - altså ikke noe dagslys smygende inn bak tepper av skyer. Rolf foreslo egg og bacon til frokost - ettersom middagen i går uteble ..og overraskende nok ble forslaget godtatt. Ingen tvil om at Elin er ei orntlig hardbarka sjøkjærring!
I dag har vi endelig fått anledning til å ta av oss regn-vindtett-utapåkær og superundertøy under seilas. Vinterbleke kropper, som etter planen skulle være brunbarkede og mette av sol på dette stadiet i reisen, har endelig fått lov å blottlegge seg for varm og etterlengtet sommersol. Så etter å ha justert seilene etter de 4-6 sekundmeterne med lensevind vi har i dag, satt motoren på en liten hjelpelunk for fremdriftens skyld, har vi ligget henslengt på dekk, stirret opp i mastetoppen mot en blå himmel og små hvite skydotter. Sjøen har duvet rolig i hele dag med kun godværskrusninger. Her vi er nå er det bare vi og noen flokker med delfiner - ingen andre båter (vell, det er et par svensker foran oss som vi bare ser på radaren og snakker med på VHF-en innimellom). Eneste viktige plikt er ved gjevne mellomromå speide rundt horisonten om det er noen fartøy på kryssende kurs - noe det ikke har vært i dag. En dag med virkelig mening.
Vi har kurs for La Coruna i Spania. Vil med de gode værutsiktene som meldes nå kunne anta å være fremme i morgen kveld (søndag) en gang - hvis vi ikke fortsetter direkte til Vigo når vi allikavel har seilene oppe - vi får se - det er ingen andre enn vi selv og omstendighetene som bestemmer.
Denne bloggoppdateringen - og foregående er oppdatrert over satelitttelefon - derfor ingen bilder.
Posisjon klokken 18:00 lokal tid (19:00 norsk tid);
45º 03`N 007º03' V
Seilt distanse siste 24 timer 141 nautiske mil - gjenstår 150 nautiske mil til La Coruna
Om gårdagen var noe rufsete preget av dyp konsentrasjon rundt manøvrering av båt og seil samt oppfostring av oppvoksende krabbegenerasjoner, så er denne dagen blitt noe helt annet. Vinden løyet utover kvelden i går og bølgene flatet ut utover natten. På himmelen sto en tindrende klar måne for både skarp og stemningsfull veibelysning hele natten. Elin stilte på nattvakt klokken 03:00 frisk og
opplagt etter å ha sovet ut bølgerusen. Det har begynt å bli slik at vi deler natten i to og tar vakt i hver vår ende. Rolf i den enden med det dårligste været. Den på frivakt sover i salongen i praktisk purreavstand for den som er ute på vakt.
Dagen i dag opprant med orntlig soloppgang over horisonten - altså ikke noe dagslys smygende inn bak tepper av skyer. Rolf foreslo egg og bacon til frokost - ettersom middagen i går uteble ..og overraskende nok ble forslaget godtatt. Ingen tvil om at Elin er ei orntlig hardbarka sjøkjærring!
I dag har vi endelig fått anledning til å ta av oss regn-vindtett-utapåkær og superundertøy under seilas. Vinterbleke kropper, som etter planen skulle være brunbarkede og mette av sol på dette stadiet i reisen, har endelig fått lov å blottlegge seg for varm og etterlengtet sommersol. Så etter å ha justert seilene etter de 4-6 sekundmeterne med lensevind vi har i dag, satt motoren på en liten hjelpelunk for fremdriftens skyld, har vi ligget henslengt på dekk, stirret opp i mastetoppen mot en blå himmel og små hvite skydotter. Sjøen har duvet rolig i hele dag med kun godværskrusninger. Her vi er nå er det bare vi og noen flokker med delfiner - ingen andre båter (vell, det er et par svensker foran oss som vi bare ser på radaren og snakker med på VHF-en innimellom). Eneste viktige plikt er ved gjevne mellomromå speide rundt horisonten om det er noen fartøy på kryssende kurs - noe det ikke har vært i dag. En dag med virkelig mening.
Vi har kurs for La Coruna i Spania. Vil med de gode værutsiktene som meldes nå kunne anta å være fremme i morgen kveld (søndag) en gang - hvis vi ikke fortsetter direkte til Vigo når vi allikavel har seilene oppe - vi får se - det er ingen andre enn vi selv og omstendighetene som bestemmer.
Denne bloggoppdateringen - og foregående er oppdatrert over satelitttelefon - derfor ingen bilder.
fredag 27. august 2010
Biscaya dag 1 - bølger
Sendt fra satelitttelefon;
Posisjon klokken 18:00 lokal tid (19:00 norsk tid);
47º50,281`N 005º42,807`V
Seilt distanse siste 24 timer 149 nautiske mil (6,2 knop i snitt! - og vi har faktisk seilt når det har vært vind)
Etter en vindstille natt med motorkjøring i månelys og rolige havdønninger fikk vi 10-12 sekundmeter medvind i grålysningen. Rett bakfra som meldt, og etterhvert også bølger så det monnet. Det er vanskelig å bedømme bølgehøyder, men at bølgene gjevnt over var og fortsatt er 3-4 meter høy er ingen overdrivelse. Hvert tiende minutt kom det i tillegg svære monsterbølger (sikkert kreert av havdønningene) - det er i ferd med å gi seg nå. Det var som store åskammer som kom rullende bakfra og innhentet oss. Ganske heftig når disse av og til bryter rundt båten. Merkelig nok har det allikavel nesten ikke sprutet en dråpe sjøvann på dekk.
Fordelen med vind og bølger rett bakfra er at det meste går rimelig fort - utfordringen er at det blir utrolig mye bevegelse i båten. Men til tross for at det er krevende nok å holde seg fast og ikke minst spenne øremusklene hver gang det slår i seil eller bommer så har Elin tatt på seg bryet med å vise omtanke for alle de små dyrene på havbunnen som er på stadig leting etter mat. Et bevis på hennes store hjerte og omtanke for de små.
De svenske båtene vi dro ut sammen med har vi fortsatt kontakt med. Den ene fortsatt innen synsvidde.
Det meldes roligere forhold utover kvelden og natten. Men de kotelettene vi kjøpte inn før vi dro og skulle steke til middag blir ikke stekt i dag. Vurderer "rett i koppen"-suppe. Blir vel skippern som tar det - matrosa ble bare enda mer inspirert til å ta hånd om smådyrene på sjøbunnen da skippern rigget seg til med leverpostei-brødskiver tidligere i dag.
Ellers har vi det kjempebra, sola skinner, varmt i været, bølgene blir mindre (eller så har vi bare vennet oss mer til dem - neida, vi mener bestemt at de har blitt mindre!) og vinden kommer nok til å spakne som meldt. Om to dager er vi framme i syden!
Posisjon klokken 18:00 lokal tid (19:00 norsk tid);
47º50,281`N 005º42,807`V
Seilt distanse siste 24 timer 149 nautiske mil (6,2 knop i snitt! - og vi har faktisk seilt når det har vært vind)
Etter en vindstille natt med motorkjøring i månelys og rolige havdønninger fikk vi 10-12 sekundmeter medvind i grålysningen. Rett bakfra som meldt, og etterhvert også bølger så det monnet. Det er vanskelig å bedømme bølgehøyder, men at bølgene gjevnt over var og fortsatt er 3-4 meter høy er ingen overdrivelse. Hvert tiende minutt kom det i tillegg svære monsterbølger (sikkert kreert av havdønningene) - det er i ferd med å gi seg nå. Det var som store åskammer som kom rullende bakfra og innhentet oss. Ganske heftig når disse av og til bryter rundt båten. Merkelig nok har det allikavel nesten ikke sprutet en dråpe sjøvann på dekk.
Fordelen med vind og bølger rett bakfra er at det meste går rimelig fort - utfordringen er at det blir utrolig mye bevegelse i båten. Men til tross for at det er krevende nok å holde seg fast og ikke minst spenne øremusklene hver gang det slår i seil eller bommer så har Elin tatt på seg bryet med å vise omtanke for alle de små dyrene på havbunnen som er på stadig leting etter mat. Et bevis på hennes store hjerte og omtanke for de små.
De svenske båtene vi dro ut sammen med har vi fortsatt kontakt med. Den ene fortsatt innen synsvidde.
Det meldes roligere forhold utover kvelden og natten. Men de kotelettene vi kjøpte inn før vi dro og skulle steke til middag blir ikke stekt i dag. Vurderer "rett i koppen"-suppe. Blir vel skippern som tar det - matrosa ble bare enda mer inspirert til å ta hånd om smådyrene på sjøbunnen da skippern rigget seg til med leverpostei-brødskiver tidligere i dag.
Ellers har vi det kjempebra, sola skinner, varmt i været, bølgene blir mindre (eller så har vi bare vennet oss mer til dem - neida, vi mener bestemt at de har blitt mindre!) og vinden kommer nok til å spakne som meldt. Om to dager er vi framme i syden!
torsdag 26. august 2010
Da legger vi ut på Biscaya
 |
| Skuta er ship shape og klar for langfart. |
Vi legger nå i kveld kl 18:00 ut på turen over Biscaya. Jeg fikk overtalt svenskene ("Shaddock" og "Amiga Maris") om at det var dårlig disponering av tid i å ligge ei hel godværsnatt i havn når værmeldingene i andre enden er noe usikre fra søndag/mandag. Vi har avtalt å ha radiokontakt så langt det går. Regner med at vi ikke ser de vi seiler sammen med før på andre siden - 430 nautiske mil framme. Det skal ikke mange nautiske milene til før båtene havner under horisonten og utenfor synsvidde, og når mastetoppene også er under horisonten for hverandre forsvinner også VHF-kontakten. Ved at vi drar nå kommer oss ut i rom sjø før det blir mørkt - og dermed unngår vi å kjøre ned for mange fiskeredskaper som det florerer av langs land. I tillegg er vi i den mest traffikerte sonen med alle lasteskip til og fra Europa i morgen formiddag når dagslyset har kommet. Bare fordeler med å dra i kveld.
Mat er handlet inn og alle batterier i alle duppeditter er ladet opp. Ship o`hoy!
Forberedelser til havseilas - Biscaya
Det er ikke lett å planlegge start av en 3-4 dager havseilas når værmeldingene stadig vekk viser nye trender i værbildet. Slik det ser ut nå kan det bli at vi legger ut fredag morgen. Vi drar da sannsynligvis samtidig med noen svenske båter som ligger her i havna. Vi skulle gjerne ha dratt samtidig med de andre norske båtene; Fryd og Caspara - men de har visst blåst inne på andre siden av Lands End.
Det usikre i værmeldingene er et stygt lavtrykk ute i Atlanteren. Beveger det seg som meldt vil det gjøre siste strekket mot La Coruna veldig vindfyllt på mandag/tirsdag. Vi holder derfor muligheten åpen for å styre mot Santander i Spania om så skal bli tilfelle, eventuelt lande i Frankrike/Brest om utsiktene skulle bli veldig dårlig rett etter at vi har dratt. Det "værvinduet" som åpner seg nå (vind i riktig retning og mengde i lang nok tid) vill sannsynligvis ikke oppstå igjen før etter en uke eller to - skal en tro de samme skiftende meldingene.
Vi har nå fått mekket til satelitttelefonen slik at vi kan få lastet ned værfiler når vi er ute til havs. Muligens får vi også til å oppdatere bloggen underveis med små statusmeldinger.
Dagene her i Falmouth snegler seg utrolig fort avgårde. Vi har fått gjort unna masse småpussel med båten. Etterhvert fant vi det litt upraktisk å ligge ute på bøye. Vi ligger nå ved flytebrygga og har Chandler`n (båtutstyrbutikken) rett oppe i gata. Veldig praktisk når en stadig vekk trenger nye skruer, taustumper og taljer i båtmekkingen. Og så slipper man å bli våt i bølgeskvulp og regnvær hver gang man skal på land.
Det usikre i værmeldingene er et stygt lavtrykk ute i Atlanteren. Beveger det seg som meldt vil det gjøre siste strekket mot La Coruna veldig vindfyllt på mandag/tirsdag. Vi holder derfor muligheten åpen for å styre mot Santander i Spania om så skal bli tilfelle, eventuelt lande i Frankrike/Brest om utsiktene skulle bli veldig dårlig rett etter at vi har dratt. Det "værvinduet" som åpner seg nå (vind i riktig retning og mengde i lang nok tid) vill sannsynligvis ikke oppstå igjen før etter en uke eller to - skal en tro de samme skiftende meldingene.
 |
| Den planlagte reiseruta - med alternative havner. |
Vi har nå fått mekket til satelitttelefonen slik at vi kan få lastet ned værfiler når vi er ute til havs. Muligens får vi også til å oppdatere bloggen underveis med små statusmeldinger.
 |
| Seilbåtene dominerer i denne delen av værden. Har enda ikke sett store cabincrusere ute på sjøen (ligger noen få i havnene) |
Dagene her i Falmouth snegler seg utrolig fort avgårde. Vi har fått gjort unna masse småpussel med båten. Etterhvert fant vi det litt upraktisk å ligge ute på bøye. Vi ligger nå ved flytebrygga og har Chandler`n (båtutstyrbutikken) rett oppe i gata. Veldig praktisk når en stadig vekk trenger nye skruer, taustumper og taljer i båtmekkingen. Og så slipper man å bli våt i bølgeskvulp og regnvær hver gang man skal på land.
 |
| Falmouth |
 |
| Den gamle havna i byen - blir nesten helt tørr på lavvann |
 |
| Det er stort sett bare ei gate i byen - og den er stinn av turister på dagtid. |
 |
| Været varierer voldsomt; fra varme og sol til varme og øsende regn. Temperaturen er det ikke noe galt med. Her er skipperen tilbake etter en våt sykkeltur etter innkjøp av reserve viftereim (kunne ikke finne ut hvor den opprinnelige resevereima var stuvet bort) og ytterligere en reservekanne for diesel. |
søndag 22. august 2010
Falmouth - venter på bør
Vi er fortsatt i Falmouth. Starter i morgen kveld med uke nummer to her. Vi er ikke de eneste som ligger her og venter på bør over Biscaya. Har inntrykk av at de fleste båtene i havna skal den samme veien. Det å vente her er ingen sjedelig sak. Falmouth er en trivelig liten by, og dagene her flyr avgårde med små og ueffektive gjøremål. Vi fikk i dag redningsflåten som vi hadde bestilt. I morgen blir det montering. Vi har også vært en togtur til Plymouth og fått handlet inn det meste av det båtutstyret vi manglet (sånne ting som tåkehorn, drivanker, bøyelys etc).
Det å seile over Biscaya til La Coruna i Spania må en beregne kan ta fire dager. Værmeldingene bør derfor være rimelig gode over et lengre tidsrom før vi legger ut. Sånn som det ser ut nå vil det ikke være noe "værvindu" med vind i høvelig styrke og seilbar retning og i langt nok tidsrom før tidligst i slutten av neste helg. Vi ser derfor fram til mange nye fine ventedager framover her i Falmouth!
Det å seile over Biscaya til La Coruna i Spania må en beregne kan ta fire dager. Værmeldingene bør derfor være rimelig gode over et lengre tidsrom før vi legger ut. Sånn som det ser ut nå vil det ikke være noe "værvindu" med vind i høvelig styrke og seilbar retning og i langt nok tidsrom før tidligst i slutten av neste helg. Vi ser derfor fram til mange nye fine ventedager framover her i Falmouth!
 | |||
| Det å laste ned og studere værkart som dette blir lett en hovedaktivitet når man er på seiltur. Her er et heftig lavtrykk på tur inn i reiseruta vår. Best å vente til det har passert og så håpe at det ikke følges av nye lavtrykk umiddelbart etterpå (foreløpig meldes ikke det - men værmeldinger endres stadig vekk - og da er det som regel at lavtrykkene endrer bane eller kommer raskere eller senere enn først anntatt). |
 |
Etter å ha letet storbrittannia rundt etter noen som kunne fylle gassflaskene våre har vi gitt opp - i storbrittannia bytter man bare på sine egne flasker. Vi har derfor måtte punge ut med 700 spenn på å kjøpe oss engelsk gassflaske sånn at vi kan få laget vår egen varm-mat ombord. Men takeawaymat er utrolig billig her i england og greit å ty til innimellom. Uansett så må vi ha gass når vi legger til havs i flere dager. |
torsdag 19. august 2010
Falmouth - siste stopp før Biscaya
Turen fra Milford Haven til Falmouth ble en drømmeseilas sammenlignet med tidligere etapper. Stødig fin vind og flat sjø nesten alle de 29 timene vi var underveis. Det er spesielt å seile inn i solnedgangen og natten - en natt som ikke er opplyst av annet enn naturen selv - og så se en ny dag komme smygende sakte men sikkert. Når man seiler i slikt vær er ikke natten svart, det myldrer av stjerner, planeter og stjerneskudd. Faktisk kunne vi se sjøen, også etter at månen var gått ned, bare med hjelp av skinnet fra stjernene. Krusningene rundt båten var i tillegg opplyst av morild - som om sjøen var full av glitrende diamanter.
Ved flere anledninger hadde vi besøk av delfiner - kloss inntil båten. Og ved to anledninger hadde vi også store brugder svømmende bare på et par meters avstand.
Vi har nå vært et par dager Falmouth. Dette er siste havn før vi legger ut på Biscaya. Her blir vi værende ihvertfall til søndag. Har bestilt redningsflåte som selgeren har lovet å levere da. I tillegg har vi flere ting vi skal gjøre med båten; montere en del sikkerhetsutstyr som er påkrevd for atlanterhavsseilasen, få montert en del tauverk til de nye seilene vi fikk rett før vi drto hjemmefra, få montert batteri-monitor og VHF-høyaler i cocpiten. Hva vi får gjort er litt avhengig av hva båtutstyrbutikkene har tilgjengelig. Blir nok å ta toget til en større by (Plymouth) de nærmeste dagene for å få tilgang til større utvalg.
Her i Falmouth er vi fortøyd til en bøye noen hundre meter fra land. Gjestehavna var full da vi kom. Det går helt greit å ligge slik vi gjør. Må riktignok bruke gummibåten hver gang vi skal på land, men det går helt greit. Ellers er det veldig fredelig og rolig å ligge slik - i tillegg til at det er billigere enn å ligge til flytebrygge (men gratis er det ikke - det koster like mye å ligge til bøye her som det koster å ligge til brygge i gjestehavner i norge).
Ellers så skal det nå bli godt å ligge i ro noen sammenhengende dager. Underveis blir det lett at man kjenner et lite jag etter fremdrift.
Ved flere anledninger hadde vi besøk av delfiner - kloss inntil båten. Og ved to anledninger hadde vi også store brugder svømmende bare på et par meters avstand.
Vi har nå vært et par dager Falmouth. Dette er siste havn før vi legger ut på Biscaya. Her blir vi værende ihvertfall til søndag. Har bestilt redningsflåte som selgeren har lovet å levere da. I tillegg har vi flere ting vi skal gjøre med båten; montere en del sikkerhetsutstyr som er påkrevd for atlanterhavsseilasen, få montert en del tauverk til de nye seilene vi fikk rett før vi drto hjemmefra, få montert batteri-monitor og VHF-høyaler i cocpiten. Hva vi får gjort er litt avhengig av hva båtutstyrbutikkene har tilgjengelig. Blir nok å ta toget til en større by (Plymouth) de nærmeste dagene for å få tilgang til større utvalg.
Her i Falmouth er vi fortøyd til en bøye noen hundre meter fra land. Gjestehavna var full da vi kom. Det går helt greit å ligge slik vi gjør. Må riktignok bruke gummibåten hver gang vi skal på land, men det går helt greit. Ellers er det veldig fredelig og rolig å ligge slik - i tillegg til at det er billigere enn å ligge til flytebrygge (men gratis er det ikke - det koster like mye å ligge til bøye her som det koster å ligge til brygge i gjestehavner i norge).
Ellers så skal det nå bli godt å ligge i ro noen sammenhengende dager. Underveis blir det lett at man kjenner et lite jag etter fremdrift.
 |
| Besøk av delfiner |
 |
| Solnedganger på havet er spesielt. Vi er nå blitt godt vant med å omringe oss av horisonter - i alle retninger samtidig. |
 |
| Vi seiler inn i natten. Matrosa er bare blid (men så får hun lov å sove mens skipperen tar mørkevakta) |
 |
| En ny morgen og nytt land stiger opp av horisonten. Her seiler vi mot Lands End . Fastlandsenglands sørvestlige hjørne. |
 |
| De dagene ullgenserene og vindjakkene ikke har vært i bruk etter norge kan telles på to fingre. Her er en av de dagene. |
 |
| Skipperen avlaster Bjarne av og til. Bjarne er utrolig flink, kun i de værste bølgene og da i kombinasjon med vindkast i seilene arbeider han så fælt at menneskemannskap MÅ ta over for å ikke slite han helt ut. |
 |
| I bøya ved Falmouth. Byen er fem minutter med jolle og påhengsmotor unna. |
 |
| Vi benytter tiden i Falmouth til montering og justering av utstyr. Her monteres ny "danboy" - en markeringsbøye/stang som skal være festet til redningsbøyen sammen med lys og drivanker. Ei hel lita øy som skal slippes ut hvis noen faller over bord under seilas. Dette er utstyr som er påkrevd på organiserte havseilaser. |
søndag 15. august 2010
The Bristol Channel - mot Lands End
Sendt fra mobiltelefonen;
Endelig har vi flat sjø og god seilvind samtidig - for første gang på turen. Seiler i 6 knop mot Lands End. Det blir å seile hele natten så vi får håpe været holder seg, og at himmelen forblir skyfri slik at nymånen og stjernene holder oss med litt nattlys.
Milford Haven - Wales
Det fikk ikke hjelpe at det blåste mye og bølgene sprutet over den 10 meter høye moloen på Holyhead på fredag. Vi ville videre. Teorien var at kom vi oss ut moloåpningen, fikk stampet oss en nautisk mil nordover mot vind og bølger, for så gå et par mil mot vest så kunne vi surfe på medvind, medstrøm og slakkere bølger videre sørover. Teorien stemte. Da motstrømmen kom utpå kvelden la vi oss for anker i en liten bukt og ventet på ny medstrøm, som skulle starte klokken 2 på natta. Så på mørkeste natta la vi i vei videre på ny medstrøm. Problemet var bare at vi skulle seile over et havstykke på 70 nautiske mil - noe som ikke går på en tidevannsstrøm som varer 6 timer. Vi fikk derfor en forfærdelig motstrøm ved Bishop Rocks- Med fullt seil og full motor seilte vi framover 7-8 knop gjennom vannet - men vi rikket oss egentlig ikke av flekken. I tillegg ble det ettt forfærdelig bølgeleven når strømmen snudde mot den friske brisen/lille kulingen vi hadde med oss. Det var direkte ubehagelig når det sto på som værst med dype bølgedaler, kastevinner og strømm som ville presse oss alle andre retninger enn vi skulle. Sånn holdt vi på i fire timer før strømmen endelig slapp taket og ga oss tillatelse til å dra videre. En siste hilsen fra Irskesjøen. Elin liker ikke Irskesjøen.
Vi kom oss uansett velberget til Milford Haven i går ettermiddag. Måtte legge oss i en gjestebøye utenfor en pub langt oppe i elven da det var fullt i marinaene lengre nede i havnebyen. Det er i dag fint sommervær og vi vil i løpet av ettermiddagen legge ut på vårt nest lengste strekk så langt på turen; over Bristolbukta mot Lands End - helt på sørtuppen av England. Sannsynligvis går vi ikke i land før Falmouth - som vi bør være framme til i morgen kveld en gang. Værmeldingene er bra.
Vi kom oss uansett velberget til Milford Haven i går ettermiddag. Måtte legge oss i en gjestebøye utenfor en pub langt oppe i elven da det var fullt i marinaene lengre nede i havnebyen. Det er i dag fint sommervær og vi vil i løpet av ettermiddagen legge ut på vårt nest lengste strekk så langt på turen; over Bristolbukta mot Lands End - helt på sørtuppen av England. Sannsynligvis går vi ikke i land før Falmouth - som vi bør være framme til i morgen kveld en gang. Værmeldingene er bra.
 |
| Oppe i elva et godt stykke forbi havnebyen Milford Haven. |
torsdag 12. august 2010
Holyhead - Wales
Så ligger vi og venter på høvelig bør igjen. Kom til Holyhead i går kveld og planla å seile videre i dag. Men det blåste vell mye til at vi la utpå. Ikke det at vinden er det værste når det er medvind, men Irskesjøen er en fryktelig rote-bølge-sjø. Værmeldingen sa tidligere i dag at det skulle være roligere i morgen - men nå melder de mer vind i morgen. Vi får se og ta det som det kommer.
Vi har nå som mål å komme oss til Falmouth på sørspissen av England. Der blir det å forberede seg på overfarten over Biscaya i slutten av måneden. Vi er noen dagsseilaser unnna fortsatt så Irland får vente til neste år på tilbaketuren. Ellers alt vell bortsett fra at vi begynner å gå tom for gass - helt umulig å få fyllt gass på annet en særegne britiske flasker her i landet. Vi får vell gå ut og spise varmmaten ute i dag også...
 |
| Elin ute på moloen og studerer været.. ..begynner å se greit ut. |
Så ligger vi og venter på høvelig bør igjen. Kom til Holyhead i går kveld og planla å seile videre i dag. Men det blåste vell mye til at vi la utpå. Ikke det at vinden er det værste når det er medvind, men Irskesjøen er en fryktelig rote-bølge-sjø. Værmeldingen sa tidligere i dag at det skulle være roligere i morgen - men nå melder de mer vind i morgen. Vi får se og ta det som det kommer.
Vi har nå som mål å komme oss til Falmouth på sørspissen av England. Der blir det å forberede seg på overfarten over Biscaya i slutten av måneden. Vi er noen dagsseilaser unnna fortsatt så Irland får vente til neste år på tilbaketuren. Ellers alt vell bortsett fra at vi begynner å gå tom for gass - helt umulig å få fyllt gass på annet en særegne britiske flasker her i landet. Vi får vell gå ut og spise varmmaten ute i dag også...
 |
| Engelsk frokost. Fungerer også helt greit som lunch - for oss. |
onsdag 11. august 2010
Isle of Man
Det er ikke noe rart at vikingene hadde forkjærlighet til denne øya og gjorde sine inntog her for over tusen år siden – joda - vi har vært på museum og på alle multivisuelle vis fått med oss historien til øya (forresten et veldig bra museum – ”The history of Manannan” i Peel. Her var historien poetisk fremført i både film, tablåer, lys, lukter og røyk). Øya er spesiell på mange måter. Frodig og variert; palmer på det ene stedet og grønne lyngsletter på det neste. Bergknauser som stuper ned i havet og vide strender.
Ved at vi har seilt til Isle of Man så har vi også seilt ut av Storbrittannia og ut av EU. De deler dronning med resten av storbrittannia, men de er et eget land, men ikke helt suverent ..??.. (har ikke helt forstått dette.. – men så har vi heller ikke studert statsvitenskap). I alle fall har de sin egen valuta her (med nøyaktig samme verdi som britiske pund) og egen lovgivende forsamling. Så da så.
I morgen tidlig, når floa blir høy nok og tidevannsslusen åpnes (kl 10:15) drar vi videre til Wales. Hvis strømmene ikke hindrer oss så blir det mot byen Holyhead - en usjarmerende havn preget av ferger og industri i følge losboken. Men vi skal bare gjøre en kort ”stopover” der for så å farte direkte på neste tidevann videre sørover. Værmeldingene i dagene framover melder medvind.
 |
| Det er litt hæla i taket over flagget til Isle of Man |
Ved at vi har seilt til Isle of Man så har vi også seilt ut av Storbrittannia og ut av EU. De deler dronning med resten av storbrittannia, men de er et eget land, men ikke helt suverent ..??.. (har ikke helt forstått dette.. – men så har vi heller ikke studert statsvitenskap). I alle fall har de sin egen valuta her (med nøyaktig samme verdi som britiske pund) og egen lovgivende forsamling. Så da så.
Det bor drøyt 80 tusen mennesker på øya og alt ser utrolig vellstelt og vellfrisert ut – nesten som et lite Sveits. Finans og forsikring er en av hovednæringene (heller ikke ulikt Sveits).
Vi har brukt en av ettermiddagene til ¨å ta en busstur til øyas hovedstad Douglas (ikke så koselig – nesten som en vanlig by) men vi fikk sett litt av det frodige landskapet og den pene bebyggelsen på tur dit. Ellers har vi utforsket borgruiner og som tidligere nevnt vært på museumsbesøk. Vi trives veldig godt her i den rolige havna i Peel som preges av kippersfabrikken på enden av havna. Kippers er røykt sild og den lukta har hengt med oss i flere dager. Det ble derfor kippers til middag i dag.
 |
| Pent, vellholdt og vellstelt overalt. |
Vi har brukt en av ettermiddagene til ¨å ta en busstur til øyas hovedstad Douglas (ikke så koselig – nesten som en vanlig by) men vi fikk sett litt av det frodige landskapet og den pene bebyggelsen på tur dit. Ellers har vi utforsket borgruiner og som tidligere nevnt vært på museumsbesøk. Vi trives veldig godt her i den rolige havna i Peel som preges av kippersfabrikken på enden av havna. Kippers er røykt sild og den lukta har hengt med oss i flere dager. Det ble derfor kippers til middag i dag.
 |
| Også for voksne folk er det artigst å sitte øverst og fremmerst i sånne busser! |
 |
| Mannskapet på busstur. |
 |
| Frodig øy med mye forskjellig natur. |
 |
| Borgen rett bak båthavna i Peel. Isle of St.Patrick. Enhver by i dette området har en borg. |
 |
| Borgen på Isle of St.Patrick |
 |
| Noen vil tro at dette er den keltiske sjøguden Manannàn mac Lir. Men det er det ikke - ligner bare litt. |
 |
| Vi går etter den gode lukta og handler inn kippers til middag. |
I morgen tidlig, når floa blir høy nok og tidevannsslusen åpnes (kl 10:15) drar vi videre til Wales. Hvis strømmene ikke hindrer oss så blir det mot byen Holyhead - en usjarmerende havn preget av ferger og industri i følge losboken. Men vi skal bare gjøre en kort ”stopover” der for så å farte direkte på neste tidevann videre sørover. Værmeldingene i dagene framover melder medvind.
 |
| Dette er første strekk i morgen tidlig. Hvis det ikke blir mer vann til da så får vi bære båten det første stykket. |
Hvis noen synes vi bruker lang tid på å seile gjennom Storbrittannia så kan det forklares med at strekningen fra Shetland i nord til Falmouth i sør i luftlinje tilsvarer den samme som fra Lindesnes til Stokkmarknes. På værkartet hjemme ser de Britiske øyer mye mindre ut…
søndag 8. august 2010
Ankommet Isle of Man
Da befinner vi oss midt i Irskesjøen, på øya Isle of Man. Et vellkjent navn fra værmeldingen. Vi ankom i går kveld etter en heftig seilas fra Stranraer i Skottland. Vi har dermed gjort tre etapper siden Crinancanalen, de to siste på over 60 nautiske mil hver.
Mot Isle of Man virket det som om at all seilbør som har manglet før på turen hadde samlet seg opp til en og samme dagen. Det var meldt frisk bris fra nordvest, men mesteparten av dagen var det opp mot stiv kuling. Vi startet med å seile med full genoa, men etter flere surfer på opp mot 12 knop gjennom vannet (for deretter å stoppe nesten opp i brytende sjø) fant vi ut at det var smart å rulle inn på seilet. Selv med halv genoa seilte vi i 7-8 knop gjennom vannet. Vi hadde timet overfarten slik at vi skulle få mest mulig medstrøm. De første timene seilte vi i motstrøm, noe som gjorde sjøen utrolig rotete. Vind mot strøm = rare bølger. Når strømmen snudde fikk vi litt mer forustigbare bølger, men større bølger og bølger som til stadighet brøt både foran, midt på og bak båten. Heftig, interresant og lærerikt. Elin syntes ikke det var like spennende som Rolf. Men fort gikk det åkkesom.
I dag har finværet en snarvisitt innom reiseruta vår og vi har tatt den lille byen Peel på vestsiden av Isle of Man i nærmere øyensyn i tillegg til en liten fjelltur opp på en av toppene i nærheten. Fin utsikt mot hele vestsida av Isle of Man i tillegg til at vi faktisk kunne se helt over til Irland. Godt å få bruke shortsen igjen (siste gang var i Florø).
Vi kommer nok til å være noen dager her på øya før vi drar videre.
Mot Isle of Man virket det som om at all seilbør som har manglet før på turen hadde samlet seg opp til en og samme dagen. Det var meldt frisk bris fra nordvest, men mesteparten av dagen var det opp mot stiv kuling. Vi startet med å seile med full genoa, men etter flere surfer på opp mot 12 knop gjennom vannet (for deretter å stoppe nesten opp i brytende sjø) fant vi ut at det var smart å rulle inn på seilet. Selv med halv genoa seilte vi i 7-8 knop gjennom vannet. Vi hadde timet overfarten slik at vi skulle få mest mulig medstrøm. De første timene seilte vi i motstrøm, noe som gjorde sjøen utrolig rotete. Vind mot strøm = rare bølger. Når strømmen snudde fikk vi litt mer forustigbare bølger, men større bølger og bølger som til stadighet brøt både foran, midt på og bak båten. Heftig, interresant og lærerikt. Elin syntes ikke det var like spennende som Rolf. Men fort gikk det åkkesom.
I dag har finværet en snarvisitt innom reiseruta vår og vi har tatt den lille byen Peel på vestsiden av Isle of Man i nærmere øyensyn i tillegg til en liten fjelltur opp på en av toppene i nærheten. Fin utsikt mot hele vestsida av Isle of Man i tillegg til at vi faktisk kunne se helt over til Irland. Godt å få bruke shortsen igjen (siste gang var i Florø).
 |
| Gjennom "The North Channel" det smaleste stykket mellom skottland og Irland. Heftig seilbør. Her seiler vi kun med halve forseilet. |
 |
| Endelig i havn, bak molo, sluser og slottsruiner i byen Peel. |
 |
| Elin med utsikt over byen Peel og noe av vestkysten på Isle of Man. Nede i båthavna rett under ligger Zita. |
 |
| Liten snackspause. Vi ser i den retningen vi skal seile videre om noen dager - sørover. |
 |
| Hele mannskapet på Sy-Zita. |
 |
| For at båthavna ikke skal bli en del av fjæra på lavvann stenges den av med sluser slik at båtene innenfor fortsatt kan få lov å flyte. |
Vi kommer nok til å være noen dager her på øya før vi drar videre.
torsdag 5. august 2010
En arbeidsdag i Crinankanalen
Det viste seg da vi kom lenger opp i Crinankanalen at slusene var selvbetjente. Men det gikk greit selv om det ble veldig arbeidsomt å manuelt åpne og lukke tunge sluseporter, for deretter å sveive ventiler opp og ned samtidig som man skulle holde båten sånn nogenlunde plassert inne i slusen - samtidig som man skulle klargjøre neste sluse og gjøre foregående sluse klar til nestemann. Etter 10 slike sluser har man fått god trening. Ellers har det vært en finn dag - uten regn! ..og faktisk med så pass mye sol at vi i kveld kjenner huden strammer seg litt i fjeset.
Vi er nå i saltvann igjen - og ligger nå i en stor småbåthavn som heter Portavadie, rett vest for Glasgow.
Vi er nå i saltvann igjen - og ligger nå i en stor småbåthavn som heter Portavadie, rett vest for Glasgow.
 |
| Elin noe skeptisk til det smale farvannet. |
 |
| Ved Crinankanalen i går kveld |
 |
Endelig står vi opp til en dag der sola er framme - ihvertfall mesteparten av tiden. Caspara og Fryd ved brygga på den andre sida. |
 |
| De første selvbetjente slusene står for tur. |
 |
| Det å åpne og lukke sluseventiler må gjøres i riktig rekkefølge. Hvis ikke risikerer man å lage elv av det hele. |
 |
Det å åpne og lukke sluseporter er ingen jobb for spinkle damemuskler. Men når man ikke vil kjøre båten inn og ut av slusa så må man bare trø til! |
 |
| Dert å sluse seg ned er mye mer behagelig og kontrollerbart enn å sluse seg opp. Men begge delene gikk greit. |
 |
| Litt spesielt å seile gjennom skogen. |
onsdag 4. august 2010
Crinankanalen - Skottland
Sendt fra mobiltelefonen;
Så derfor er vi nå oppe i Crinankanalen, en kanal som ble bygget så tidlig som i 1790-årene og består av 15 sluser . En langt mer pittoresk kanal enn Caledoniakanalen. Slusene er mindre og kanalen så smal på lange strekk at man kan klare å pisse på land på begge sider av båten samtidig hvis man skulle få lyst til det (har selvsagt ikke prøvd!). Innimellom henger skogen tett ut i kanalen og andre plasser kan man nesten stå på båtripa og plukke blomster fra blomsterbeddene.
I Oban traff vi tre andre norske båter som nettopp har lagt ut på tilsvarende tur som oss; Occasione, Fryd og Caspara. Så det ble en samling over et par øl ombord i en av båten i går kveld. To av disse ligger nå her utenfor den samme slusen som oss og venter på videre oppslusing i morratidlig. Den store katamaranen Occasione ble for stor for kanalen og er derfor nødt å gå rundt Mull of Kintyre. Ikke bare fordeler med stor båt.
tirsdag 3. august 2010
Caledoniakanalen
I skrivende stund er vi i Oban, på østkysten av Skottland. Vi har i dag, mandag, forlatt Caledoniakanalen som går fra Inverness på vestsiden av Skottland til Fort William på Østsiden. Vi har med andre ord tatt en snarvei rett over Skottland. 29 sluser, 96 km lang hvorav 35km er kanal og resten innsjøer. Loch Ness er nok den mest kjente av innsjøene. Kanalfarten ble preget av mye regn, spesielt dag nummer to fra Fort Augustus til (nesten) Fort William. Klærne har etter en dag med opphold i dag enda ikke blitt helt tørre.
Det er mye fin natur her i Skottland. Ikke ulikt norge. Forskjellene er stort sett bare at fjellene er grønnere lengre oppover i høyden, ølet utrolig mye billigere på puben og biffen nesten gratis på COOPen.
Morsomt å prøve en slik vannvei, men de nautiske milene sparker liksom ikke avgårde på loggen. Til gjengjeld blir man godt kjent med nabobåtene - for man treffer jo stort sett de samme båtene som går i samme retning i hver sluse. På den måten sørget noen hyggelige Irer/slusekompiser for at det ble organisert bryggeplass til oss her i den vellfylte havna i Oban da vi kom frem i kveld (de hadde større båt og kom litt fortere fram hit enn oss).
Ellers kan det meldes at vi har gjort litt godt igjen for den terna som "vi" tok livet av i Norsjøen. Ved ankomst Oban berget vi en skarv som satt fast i en fiskekrok og inntullet i et fiskesnøre ute på sjøen. Nå er den lykkelig fri igjen, riktignok med litt mindre svømmehud mellom tærne.
 |
| På tur opp slusene ved Fort Augustus. Fem sluser, antar 20 høydemeter og ca 300 meter distanse og en hel time. Slusing er ikke noe for de som har det travelt. |
 |
| Utleiebåter er det mye av i kanalene, som her i slusene ved Fort Augustus. |
 |
| Loch Ness. Elin forbausende rolig, vell vitende om at en sjørorm kanskje svømmer rett under båten. |
 |
| Selv om det regner kan det være mye fint å se. |
 |
| Elin poster kort til Sondre og Vetle fra en orntlig Postmann-Pat-plass. |
Det er mye fin natur her i Skottland. Ikke ulikt norge. Forskjellene er stort sett bare at fjellene er grønnere lengre oppover i høyden, ølet utrolig mye billigere på puben og biffen nesten gratis på COOPen.
Morsomt å prøve en slik vannvei, men de nautiske milene sparker liksom ikke avgårde på loggen. Til gjengjeld blir man godt kjent med nabobåtene - for man treffer jo stort sett de samme båtene som går i samme retning i hver sluse. På den måten sørget noen hyggelige Irer/slusekompiser for at det ble organisert bryggeplass til oss her i den vellfylte havna i Oban da vi kom frem i kveld (de hadde større båt og kom litt fortere fram hit enn oss).
Ellers kan det meldes at vi har gjort litt godt igjen for den terna som "vi" tok livet av i Norsjøen. Ved ankomst Oban berget vi en skarv som satt fast i en fiskekrok og inntullet i et fiskesnøre ute på sjøen. Nå er den lykkelig fri igjen, riktignok med litt mindre svømmehud mellom tærne.
Abonner på:
Innlegg (Atom)