Isle of Man

Det er ikke noe rart at vikingene hadde forkjærlighet til denne øya og gjorde sine inntog her for over tusen år siden – joda - vi har vært på museum og på alle multivisuelle vis fått med oss historien til øya (forresten et veldig bra museum – ”The history of Manannan” i Peel. Her var historien poetisk fremført i både film, tablåer, lys, lukter og røyk). Øya er spesiell på mange måter. Frodig og variert; palmer på det ene stedet og grønne lyngsletter på det neste. Bergknauser som stuper ned i havet og vide strender.

Det er litt hæla i taket over flagget til Isle of Man

Ved at vi har seilt til Isle of Man så har vi også seilt ut av Storbrittannia og ut av EU. De deler dronning med resten av storbrittannia, men de er et eget land, men ikke helt suverent ..??.. (har ikke helt forstått dette.. – men så har vi heller ikke studert statsvitenskap). I alle fall har de sin egen valuta her (med nøyaktig samme verdi som britiske pund) og egen lovgivende forsamling. Så da så.

Det bor drøyt 80 tusen mennesker på øya og alt ser utrolig vellstelt og vellfrisert ut – nesten som et lite Sveits. Finans og forsikring er en av hovednæringene (heller ikke ulikt Sveits).




Pent, vellholdt og vellstelt overalt.


Vi har brukt en av ettermiddagene til ¨å ta en busstur til øyas hovedstad Douglas (ikke så koselig – nesten som en vanlig by) men vi fikk sett litt av det frodige landskapet og den pene bebyggelsen på tur dit. Ellers har vi utforsket borgruiner og som tidligere nevnt vært på museumsbesøk. Vi trives veldig godt her i den rolige havna i Peel som preges av kippersfabrikken på enden av havna. Kippers er røykt sild og den lukta har hengt med oss i flere dager. Det ble derfor kippers til middag i dag.

  Også for voksne folk er det artigst å sitte øverst og fremmerst i sånne busser!

Mannskapet på busstur.

Frodig øy med mye forskjellig natur.

Borgen rett bak båthavna i Peel. Isle of St.Patrick. Enhver by i dette området har en borg.

Borgen på Isle of St.Patrick

Noen vil tro at dette er den keltiske sjøguden Manannàn mac Lir. Men det er det ikke - ligner bare litt.

Vi går etter den gode lukta og handler inn kippers til middag.

 I morgen tidlig, når floa blir høy nok og tidevannsslusen åpnes (kl 10:15) drar vi videre til Wales. Hvis strømmene ikke hindrer oss så blir det mot byen Holyhead - en usjarmerende havn preget av ferger og industri i følge losboken. Men vi skal bare gjøre en kort ”stopover” der for så å farte direkte på neste tidevann videre sørover. Værmeldingene i dagene framover melder medvind.

Dette er første strekk i morgen tidlig. Hvis det ikke blir mer vann til da så får vi bære båten det første stykket.

Hvis noen synes vi bruker lang tid på å seile gjennom Storbrittannia så kan det forklares med at strekningen fra Shetland i nord til Falmouth i sør i luftlinje tilsvarer den samme som fra Lindesnes til Stokkmarknes. På værkartet hjemme ser de Britiske øyer mye mindre ut…