Islas Cies og Baiona

Vi forlot Muros torsdag morgen etter at den tjukke morgentåken hadde lettet.  Utenfor moloen lærer vi at all tåke ikke nødvendigvis letter samtidig. De første timene underveis ble derfor å navigere i fuktig stinn tåke etter radar og kartplotter og med Elin som nærradar for de nærmeste 30 metrene - på utskikk etter garnblåser/fiskeutstyr. Det går helt fint å komme seg fram slik, men det er mye triveligere når en kan se omgivelsene.

Utpå dagen lettet heldigvis tåka. Det var bra for det er et veldig fint stykke spania vi reiser gjennom her. Frodig og grønt på land, varierende strandlinje med røde klipper og hvite strender og på utsiden en del større øyer som beskytter det hele mot storhavet. All bebyggelse er stort sett samlet i tette byer, derfor oppleves lange strekninger som relativt øde.

I vår Losbok for dette området er det skrevet mye fint om øygruppen Islas Cies, både om naturen, strendene og de fine ankringsforholdene der. Så da tåken fortsatt gjorde seg gjeldende framme i vår seilretning var det helt naturlig å legge kursen via disse øyene som lå badet i sol. Øygruppen er naturreservat men med tilrettelagte fasiliteter som stier, campingplass og restauranter.

På den naturskjønne ankringsplassen fant vi igjen alle de norske båtene som vi ikke har sett siden England og La Coruna; Caspara, Fryd, Occasione, Freyja, og Ulke med 18-åringen Markus som eneste mannskap.  Her lå vi for anker i tre netter. Bildene får tale for seg.

På lørdag ettermiddag ankom vi Baiona. Dette blir siste spanske by før vi krysser grensen til Portugal. Her blir det å bunkre vann, diesel samt fylle på matlagret. Herfra har vi 3-4 voksne dagsetapper til Lisboa.  Her i Baiona krysser vi også kjølvannet til Cristopher Columbus. Baiona var hans første landskjenning på tilbaketuren fra Amerika. Ankom her 1. mars 1493. Vi har vært om bord og sett nærmere på en replika/nøyaktig kopi av båten Pinta (lurte litt på hvorfor det heller ikke kunne være en  kopi av mer kjente Santa Maria – men som vi nå vet - den båten kom jo aldri tilbake igjen). Meget interressant, ikke store farkosten egentlig.



Islas Cies - en praktfull sandstrand og en kjempefin ankringsplass. Her lå vi tre netter for anker.



Norsk ekspedisjon på tur inn i øyas skoger.



Utsikt over en del av øyene. Atlanterhavet bølger på utsiden, rolig på innsiden.



Mange dagturister kommer over fra Vigo og Baiona med hurtigbåter. Det skal visst være veldig fullt her i helgene.



En duggfrisk morgen til ankers. Soloppgang ved Islas Cies.



Fangstene blir stadig mer eksotiske. Men hvordan tar man livet av og sløyer en blekksprut - og hva er koketiden? Tips og oppskrifter mottas med takk.Vi har spist mye blekksprut, også som denne karen, på restauranter.



En kopi av Pinta - en av Cristopher Columbus sine tre skuter.



Om bord i Pinta -. bare dobbel så lang og dobbel så bred som Zita..



Baiona - en "liten" by ved Ria de Vigo.