Hadde det ikke vært for overfartene - der vi legger ut fra land for å seile sammenhengende i dager og netter - hadde turen vår ikke fortonet seg veldig mye anderledes enn en ordinær campingtur.
På overfartene er man overlatt til seg selv og elementene. Selv om båten er spekket med sikkerhetsutstyr så overskygger ikke det den spesielle følelsen det er å vite at dette og alt som skjer må man mestre og håntere på egen hånd. Og følesen av å mestre det er kjempegod. Følelsen henger med underveis og er der når man går i land ved en ny fremmed kyst.
3 døgn og 9 timer om bord i en liten båt. Bare bølger, blått hav og horisonter uansett hvor man snur hodet. Begivenheter som består av en lastebåt eller to som krysser kurslinja vår i løpet av natten, noen flokker med delfiner som svømmer innom, en og annen skilpaddeskapning som viser seg i 20 sekunder og evige vaktskifter døgnet rundt. Dette må da bli utrolig langsomt og sjedelig? Tiden må da gå utrolig sakte? Nei, ingen av delene. Det rareste er tiden. Den går verken fort eller sakte. Den er liksom ikke viktig eller styrende på noe vis. Bare er der. Totalt annerledes enn slik den fremstår i hverdagen på landjorda. Så når vi går på land etter 3 døgn og ni timer så kunne det like gjerne være, mht tidsopplevelsen, som etter en tur på 1 time eller 1 uke.
Bra vi har mange lange overfarter å se fram til!
 |
| 470 nautiske mil. En strekning på 3-4 døgn |
 |
| Hærlig seilas! |
 |
| Nye opplevelser liggerforan oss... |
 |
| No stress |
 |
| Middagstid ute på havet. Leif og Elin |
 |
| Delfinene viser vei mot Porto Santo |
 |
| I havn - Porto Santo |
 |
| Porto Santo |
Da det ikke kommer i konflikt med noen avtalte møter, handlingsplaner, tidsfrister eller forventninger om iverksettelse av tiltak så har vi besluttet å bli her på Porto Santo en uke før vi drar videre... Fantastisk hærlig å kunne styre tiden selv..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar