Beskymringer...

Vi er nå alene igjen ombord i båten. Leif satte seg på flyet fra Las Palmas til Gardermoen i går ettermiddag. Fikk melding fra han i dag tidlig, før vi hadde stått opp, om at han var kommet vel fram til Trondheim og høstlige temperaturer.. Meldingen var også en reminder for oss om at vi nå må belage oss på å forberede egen frokost igjen... Vi blir værende på Gran Canaria og forbereder den store atlanterhavskrysningen som vil starte den 21.november. Med den blir det tre sammenhengende uker på åpent hav - det gleder vi oss til!

Det har vært riktig trivelig med besøk og ekstra mannskap ombord de siste ukene. Men det har også sine fordeler å være alene igjen. Det betyr at vi to som er igjen - igjen har fritt spillerom for utfoldelser og øvelser som ellers bare vil virke pinlige eller direkte upassende i gjesters nærvær... 

I dag har vi etter å ha levert bilen som Leif leide tilbrakt flere timer på stranda i Maspalomas. En utrolig fin strand. Dagens prosjekt har vært å teste ut nyinnkjøpt Ipod samt å filosofere over tingenes tilstand på tur.

Beskymringer. Det er egentlig så utrolig mye man kan la seg beskymre over når man er på en tur som denne.  ..i tillegg er det så utrolig mye tid til å tenke på dem.  Blandt annet; Hvor mye og hva galt kan ikke skje når man skal krysse atlanterhavet i en liten båt? Vil økonomien vår for alltid være pådratt uopprettlige strekkskader etter alle de utgifter som vi har på en slik tur? Vil Rolf overhodet kunne finne seg en brukbar jobb igjen når han kommer hjem? Vil huset stå og snøen bli ryddet til vinters? - det er egentlig så utrolig mange store og viktige ting man kan beskymre seg over..

..Men dessverre, sannheten er, og det er helt sant, vi beskymrer oss ikke over noe, og det beskymrer oss, eller burde iallefall beskymre oss, at vi ikke beskymrer oss over så viktige ting som det i realiteten er å beskymre seg over..  Det kan ikke forklares på noen annen måte enn at vi må ha blitt skikkelig resignerte og/eller overfladiske.  Det må utvilsomt ligge en slags kort-tenkt  uansvarlighet i det å bare bry seg om dagene slik som dem kommer. Burde være, og er nok, særdeles beskymringsverdig.

Men vi trives kjempegodt med at dagene går akkurat slik de går og oppleves akkurat slik de oppleves. Om fraværet av beskymringer skulle skyldes følelesesmessige skavanker vi har pådratt oss så er det helt greit. Vi stortrives på tur!

Beskymringer på tur. At det er helt beskymringsløst er en sannhet med noen modifikasjoner. Ta sand i skoene som et eksempel. Et tiltagende problem etterhvert som vi har beveget oss sørover. Hvordan skal det ende?

Elin beskymrer seg for noe tilsvarende.

Bilder fra siste uke:

Til ankers utenfor en liten landsby, La Lajita, Fuerteventura. Litt spesielt å ankre opp gjennom svart natt med åpent storhav på den ene siden.

 

La Lajita - Fuerteventura

Blekksprutjiggen gjøres klar. Har desverre ikke blitt noen fangst med den enda. Det kan være noen finesser med blekksprutfiske vi enda ikke har fått med oss.

Fuerteventura. Et eldorado av hvite strender - med god plass.

Fuerteventura

 

 

Elin steker vafler. En populær matrett som også faller i smak hos våre båtnaboer.

Det å ankomme Gran Canaria med fly er fake! Å ankomme med båt er derimot den ekte måten - Gran Canaria er jo en øy - faktisk en ganske avsidesliggende øy i forhold til fastland og kontinenter.

 

Gran Canaria. Vi har nå kommet til strandparasollenes og drinkparasollenes rike. Artig å være her for det!

 

 Noen må reise hjem. Leif kler seg opp til nordisk høst og vinter før han entrer flyet.

 

Ankommet Gran Canaria!

Sendt fra mobiltelefon;

Etter en heftig seilas i dag er vi nå kommet fram til kanariøyen over alle kanariøyer; Gran Canaria. La ut fra Fuerteventura i dag tidlig klokken 5. Startet tidlig for å ha tilstrekkelig tid til å nå fram i dagslys. Alltid greit å komme fram til fremmede havner i dagslys.

Det blåste liten kuling hele veien så de 70 nautiske milene ble tilbakelagt veldig raskt - faktisk på under 10 timer - meget bra når det i tillegg var både bølgete og rotete sjø. Det har derfor blitt lite snadder å få fra byssa underveis i dag. Men det ordner seg nå her ved brygga ved Pasito Blanco/Maspalomas. Byssevakta er på plass og vi ser alle frem til en sen og velfortjent lunch.

Fuerteventura - mer fiskelykke!

Sendt fra mobiltelefonen;

Dagens tunfisk!

Da er vi på tur langs en ny kanariøy - Fuerteventura, den nest største av kanariøene etter Tenerife. La ut fra Lanzarote i går og dorget oss sørover til Puerto del Castello på østkysten av Fuerteventura. Fangsten ble to stykk relativt små fisker - av ukjent type. De smakte fortreffelig etter en tur i stekepanna, og ettersom vi fortsatt lever i dag var di nok heller ikke spesielt giftige.

I dag har vi fått en fin tunfisk på kroken, av en litt annen type enn forrige gang. Blir nok nokk til et par middager. Det er bra for utvalget av middagsmat på butikkene i feriebyene her er ikke stort. De regner vel med at turister spiser på restaurant og at båtfolk fisker maten selv.

Planen videre er å krysse over til Gran Canaria i løpet av helgen. Leif mønstrer av og reiser hjem onsdag 27, og til neste helg kommer Sondre, Vetle, Silje og Håkon på ferietur til Arguineguin på Gran Canaria. Det gleder vi oss KJEMPEMASSE til - har ikke sett småknøttene våre på over tre måneder nå.

..og har noen en fiskebok til overs, med litt sånn halveksotiske fisker i, skrevet på et forståelig språk som da naturligvis ikke er spansk, ..kan dere jo sende den med Silje & co nedover. Ikke sikkert at neste fiskefangst er like harmløs som den i går..

Lanzarote

Vi befinner oss i skrivende stund på Lanzarote. Etter ei natt for anker ved øya Gaciosa seilte vi, eller rettere sagt gikk vi for motor i motvinden, til byen Arrecife midt på Lanzarote. Her la vi oss for anker i byhavna til denne "hovedstaden" på Lanzarote. Etter to netter på denne bemerkelsesverdig stille og fredelige ankringsplassen har vi nå tilbrakt noen dager i Marina Rubicon helt på sørspissen av Lanzarote. Her befinner vi oss midt i Lanzarotes turistverden. Dagene går i et særdeles rolig og behagelig tempo. Vi småpusler litt med båten når det trengs, besørger anskaffelse og inntak av mat - og innimellom rusler vi noen turer på land. 

 På tur over fra Madeira. Kvelden senker seg og vi er omgitt av horisont på alle kanter.

 

 

Etter drøye tre måneders seilas, de siste 49 timene med seiling fra Madeira, dukker de fjerne og avsidesliggende Kanariøyer opp. Vi stevner her inn mot Graciosa og Lanzarote. Unektelig noe andeldes enn å ankomme øyene etter 5 timers flytur fra Værnes en ettermiddagsstund......

 



Graciosa er en meget spesiell øy. Stemning og omgivelser signaliserer at stressfaktorerer sannsynligvis er totalt fraværende. ..og i gatene - bare ørkensand..



Lanzarote ser ikke bare ut som en turistmaskin.

 

En helt grei høstdag i midten av oktober

I Arrecife, hovedstedet på Lanzarote, fikk vi endelig engasjert oss i hjemlige hverdags-sysler igjen. Til og med Lidl butikken ved siden av Ikea var særdeles kjærkommen mht å få proviantert skikkelig nordeuropeisk hverdagsmat igjen.

En del av den norske båtkolonien på ettermiddagsutflukt. Bare minutter etter at vi klappet til kai her i Marina Rubicon ble vi invitert med på utflukt og restaurantmiddag i en liten fiskelandsby en halvtimes taxitur herifra. Enda en trivelig kveld i rekken av mange. I tillegg til at vi stadig treffer igjen båter og mannskap vi har truffet før - så treffer vi i hver større havn også på nye norske båter.  En norsk båtkoloni er med andre ord ingen homogen statisk masse som flytter seg uforandret fra havn til havn. Her er det til og fra med nye båter og nye folk hele tiden.



Det meldes en solvarm vinter. Rolf har derfor brukt en av dagene her på Lanzarote til å montere en slags solkjerm over sitteplassen bak i båten - til bruk når vi ligger for anker eller ligger til land. Elin mener det er en fullsendig unødvendig innretning..



 

Blekksprut er favorittmaten til Rolf når det handles på restaurant.

 

 

Ankommet Isla Graciosa

Sendt fra mobiltelefon;

Graciosa! Elin og Leif.

Da er vi, Leif, Elin og Rolf, ankommet øya Graciosa på nordspissen av Lanzarote etter en 49 timers overfart fra Madeira. Overfarten har gått helt fint. De første 15 timene med fin seilvind. De neste 34 timene ble det lite og stort sett ingen vind og måtte ta i bruk motoren - har derfor nå 1800 dieselmotoromdreininger i minuttet innarbeidet i kroppen.

Ved ankomst Graciosa viser det seg at gjestehavna er full. Har derfor lagt oss for anker i ei bukt rett vest for landsbyen Caleta de Sebo. Helt greit i det rolige fine været; sol, svettvarmt og 25 grader i vannet. Blir å ta jolla en tur til land utpå ettermiddagen når siestaen er over her ombord - og på land.

Ei uke på Madeira

De siste 6 dagene er tilbrakt på øya Madeira. Ei uke med store variasjoner i både natur og opplevelser. Været har også variert, fra middels med regn og vindbyger - til over middels med sol og varme. Men vi tåler godt ei regnbyge i ny og ne. Til neste uke skal vi jo på sydentur - igjen, og uka etter på der enda en ny tur, og uka etterpå der enda en ...

Utfordringen på en så turistifisert plass som Madeira er å velge bort aktiviteter. Det er lett å havne i turistfella og være med på litt for mye av det som tilbys aktiviteter og gastronomiske tilbud. Greit nok å storkonsumere i ferietilbud når en er ei uke eller to på ferie, men for oss som skal få pengene til å rekke et helt år må man være litt mer omtenksom i utvalget. Men det er mye som er gratis; naturen, folkelivet, omgivelsene osv.... så vi får nok satse litt mer på bare det etterhvert...

For å komme oss litt rundt har vi nå allikevel tatt oss råd til å leie bil i noen dager. Vi har kjørt opp på fjelltopper 1800 meter over havet, vi har kjørt langs bratte fjellhyller og vi har kjørt i trange dype daler. Øya er veldig frodig sammenlignet med andre sydenøyer vi har vært på. Selv om vi nå skriver oktober ser det ut som øya er i full blomstring.

 Madeira - frodig villt og vakkert!



Her i marinaen "Quinta do Lorde" har vi bodd siste uke. Fin, ny marina av god klasse...  Det er en god del sjødrag inne i marinaen som gjør at båten ustanselig sliter i fortøiningene. Men så er det jo åpent hav fra moloåpningen og helt til Antarktisk.



Første dag på Madeira tok vi bussen til Funchal - hovedstedet på øya. En stor by med mye trafikk og aktivitet, men også store fine parker. Vi spanderte på oss en heistur opp til Monte med flott utsikt over hele byen. Her ser vi oppover mot en av åssidene som omgir byen.

 

På biltur opp i Madeiras fjellverden. Villt, bratt og storslått natur.

  

 

Med utsikt mot "Nonnenes dal" fra en  luftig utsiktsplass i høyden. Vi kjørte ned i dalen - og der, i likhet med i mange andre trange dalsøkk,  bodde det masse folk - i husrekker klemt oppover stupbratte dalsider.

 

På toppen av Pico da Arreiro  - med sine 1818 meter over havet en av de høyere toppene.

 

Vandring langs en levada (vanningskanal). Populær aktivitet på Madeira. Vi skal ikke skryte på oss mange mil med slik vandring, men en kilometer ble det nok.

Picnik på en rasteplass. Med leiebil i tre dager ble siste dag i dag kun brukt til picnic-utfart i skogen - pluss bunkringshandel på butikken.

 

 

Opptoget i Machico

 

 

I Machico, en liten by her i nabolaget, har det i helgen vært mye festivitas. Det startet med ett opptog med hundrevis, om ikke tusenvis, av mennesker gående i en endeløs rekke med lys og fakler, noen bærende på plastikk-armer/-føtter/-hoder/-babyer. På enden av toget ble en kristusstatue ført i en båt. Etter at statuen var vell plassert i kirken ble det fullt folkeliv på torget med grilling, musikk og marked. Spesielt. Hverken som julaften, 17.mai, sankthans, martnan eller fest på lokalet hjemme - men kanskje noe midt imellom.

 

I morgen (mandag) setter vi seil og reiser videre. Vi har en todøgns seilas foran oss til kanariøyene. Vi setter kursen mot den lille øya Graciosa på nordspissen av Lanzarote, Værmeldingene sier god seilvind i starten det første døgnet (laber bris medvind), deretter skal den spakne til ingenting det andre døgnet. Blir nok en etappe med en del motorkjøring...  ,,men først må de heftige vindbygene vi har her i kveld trekke seg tilbake.

Ankommet Ilha da Madeira!

Da er vi kommet til selve Madeira - hovedøya med alle turistene. Har lagt oss til i en marina, Quinta do Lorde, på østspissen av øya (zoom inn på googlekartet ved siden av). Selve overfarten fra Porto Santo tok bare 6/7 timer. Sist natt tilbrakte vi for anker i ei kjempefin bukt rett før marinaen her - må jo forsøke å spare litt på de dyre havneavgiftene.  Omgitt av spektakulære fjellformasjoner benyttet vi ettermiddagen i går til bading og tilberedelse av tunfisken som ble fisket tidligere på dagen.

I dag har vi gjort oss kjent med de nære omgivelsene rundt båthavna. Blandt annet gått en tur opp på lavahaugene i området. Vi befinner oss tydeligvis på en tørr del av øya - lengre mot vest er alt frodigere - men der har det også vært regnbyger i hele dag..

Vi blir på Madeira inntil værmeldingene tillater grei overfart til Kanariøyene. Det blir ikke før neste uke en gang. Altså mye god tid til å utforske hele Madeira.

Vi dorger oss bort fra Porto Santo i vindstilla

 

 

 

Første tunfisk på turen - har blitt til to middager.

 

 

Slik fortoner nok vi også oss ute på havet - på nært hold.

 

 

Badetemperaturen holder behagelige 25 grader.

..og havet er akkurat så blått som det er på bildet.

 

Til ankers og tid for kveldsmat/middagsmat. Selvfisket tunfisk.

 

Marina Quinta do Lorde

Rundt båthavna er det bygd opp et gigantisk feriekompleks - en hel landsby med ferieleiligheter, hotell, spa og kirke(!)- alt nesten fiks ferdig - men stoppet, forlatt og øde. En spøkelsesby!  Et resultat av finanskrisetider mon tro.. På Porto Santo var det også mange slike forlatte/stillestående prosjekt.

 

Dagene fremover skal tilbringes på Madeira...kjent for blandt annet frodig natur og god madeiravin.

Ei uke på Porto Santo

Da har vi vært ei hel uke på øya Porto Santo. Vi har nå pakket sykler og løsøre inn i båten igjen og er klar for å dra videre til hovedøya Ilha da Madeira i morgen tidlig (tirsdag). En seilas på på bare 30 nautiske mil. Vi har hatt ei kjempefin uke her på Porto Santo. Øya er sånn passelig utenfor den store turiststrømmen. Her er det seilere som dominerer i tillegg til dagturister som kommer med ferga fra selve Madeira. Det er kjempeherlig å endelig være i orntlig sydenland. Bildene nedenfor får fortelle hvordan uken har forløpt.



Først må det sies at vi endelig har fått flyvefisk på dekk! Har nok landet på dekket under overfarten hit. Den var ikke stor, men et tydelig bevis på at vi ikke lengre seiler i hjemlige farvann.



Havna i Santo Porto sett fra nærmeste åskamm. Her har vi ligget til flytebrygga hele uka.

I havna - Porto Santo

Av og til bevilger vi oss å være orntlige turister. Her er vi på bussrundtur på øya i en cabriolet-buss.

Utsikt over øya. Kaktuser skal man være forsiktige med.

Enda mer Porto Santo-utsikt

 

Det er god plass på stranda. Med medium size badehåndduk skal det være mulig å finne plass.

Kveldssamling på moloen.

Vi har vært flere norske båter i havna  denne uken. Her er vi samlet på moloen, en helt vanlig kveld med grillmat og lokal drikke. For øyeblikket er det foruten vi, Fryd, Occasione og Freya som er her.

Mannskaper fra Fryd og Occasione

På tur til Cristopher

Cristopher Columbus bodde flere år på øya før han begynte sine oppdagelsesferder mot vest. Som kollegaer i samme bransje anså vi det som naturlig å oppsøke mannen / huset hans. Vi banket på - men han var ikke hjemme. Sikkert ute å seilte.

Ingen hjemme. Men vi skal jo seile videre i hans skjølvann..

Alle seilbåter som er innom øya legger igjen et visittkort på moleveggen.

Zita foreviget på moloveggen på Porto Santo

Med utsikt mot Madeira - i det fjerne.. bak skyene.  Dit drar vi..!