Tobago Cays

Endelig er vi kommet dit der palmene vokser på skrå og kokosnøttene kan plukkes fritt!
Vi forlot Bequia 2.juledag og seilte sørover til Salt Whistle Bay på øya Myreau. Ei orntlig sjørøverbukt med hvite sandstrender, korallrev og skråpalmer. Fantastisk å snorkle rundt i det krystallklare vannet sammen med gullfisker, ..og det mest spennende var at ankeret hadde festet seg i en trekiste... desverre litt for langt ned til at vi fikk sjekket orntlig ut hva trekisten inneholdt. Uansett så har det nok vært mange sjørøvere her før oss..

 

  Salt Whistle Bay. Elin slapper av i palmene.

 

Før vi forlot Bequia måtte vanntankene fylles. Vannet kjøpes på ankringsplassen.

Salt Whistle Bay

Bebyggelsen på øya Mayreau (bak sees øya Union Island). Her er det sikkert godt å leve. Iallfall meget rolig - heller ingen pågående selgere eller waterboys. Bare høflige folk som hilste og var blide. Strandselgerne (T-skjorteselgerne) lå og sov ved salgsstativene sine.

Selvplukket kokosnøtt til lunch. Faktisk blir man fryktelig mett av ei nøtt (2 personer). Iallefall er en nøtt nok om gangen..

Tobago Cays - et naturreservat bestående av korallrev og mange små palmeøyer. Her ankret vi opp i to netter. Plassen er spesielt kjent for alle havskilpaddene i området, og faktisk fikk vi oppleve å svømme sammen med dem. Rolf fikk gleden av å svømme under vann sammen med to store meterlange havskilpadder - på kloss hold. Kjempeartig (men uten undervannskamera er det vanskelig å dele opplevelsen i bilder etterpå)

 Også på land var det mange skilpadder. Litt mindre av størrelse enn havskilpaddene, men like spennende å oppleve for det.

 Iguaner som denne karen så vi flere av. I dette ene treet var det hele tre stykker.

 Tobago Cays. Mange båter for anker innenfor revet. Det blåste friskt mens vi lå for anker der, men selv om det er helt åpen vannflate ut mot Atlanterhavet i øst var det ingen bølger på ankringsplassen.

 På seiltur i Karibia treffer man mange seilere - og spesielt mange nordmenn (norske og engelske båter er nok i flertall her). I Tobago Cays var vi 6-7 norske båter samtidig. Den ene kvelden ble det derfor organisert Lobster-party på stranden. Grillet hummer på karibisk vis. Her er vi på tur til grillplassen.

 God stemning og "Dina fra Os" står for det instrumentale.

 Masse deilig, saftig og midt krydret lobster... Hmmm
Nesten som krabbeaften i fjæra hjemme, men bare mye varmere og svalere.

 Vi har i dag (30 desember) forflyttet oss til Union Island - den sørligste av øyene i landet Saint Vincent and the Grenadines. Sør for oss ligger nå Carriacou og Grenada. Det blir å dra dit etterhvert som vi får gjort unna nyttårsfeiringen. Her i Clifton har vi lagt oss til ei flytebrygge i den lokale yacht-klubben  - litt luksus må man kunne unne seg i nyttårshelgen. Vi har også vært på land og kjøpt flybillett til Aleksander slik at han kommer seg herfra og opp til Saint Lucia og flyet hjem den 6. januar.

 bra navn på båten..

Vi ønsker alle sammen et Godt nytt år!

på karibisk innebærer dette:

Live slow

Work less

and

Sail more!