Grenada - den frodige krydderøya

Grenada ynder å kalle seg The Spice Island - Krydderøya. Til og med i flagget har de bevilget  plass til en muskatnøtt. Vi har nå vært over en uke her på øya, fått sett oss rundt i nære omgivelser i hovedstaden St. George`s og lengre innover i øyas frodige regnskoger.

Grenada er ett av de mer frodige stedene vi har vært - her er det praktisk talt grønt overalt!

Båthavna

Her ligger vi vel egentlig ikke i noen båthavn..  Dette må nok være mer å regne som ei orntlig yacht-havn, vill vi tro. Ihvertfall er Port Louis Marina den fineste marinaen vi har vært i så langt på turen. Med vellstelte omgivelser, svømmebasseng, dusjer og toaletter som matcher de fineste hotellsuiter, og superyachter ankret opp langs kaikanten sammen med Zita. Vi innrømmer så gjerne at vi setter pris på litt verdslig luksus etter mange uker på ankringsplasser og opphold i langt mer primitive marinaer.

Marinaen sett fra Fort George`s

Hovedstaden St. George`s

Landet Grenada har bare 107 tusen innbyggere. Hovedstaden heter St. George`s. Grenada ble et selvstendig land i 1974 etter å ha vært britisk koloni fram til da. Etter den tid har det også vært diverse uroligheter i landet med militærkupp og amerikansk støttet invasjon.  Hovedstaden St. George`s er en spennende by -  fargesprakende, litt fremmedartet og kanskje litt småskummel i smugene. 

 Fraværet av prangende byggverk og sterile glassfasader gjør byen på ingen måte noe ondt.

 Mange viktige varer stablet opp på kaia - klar for transport.

Lokalbussene

 Det å ta bussen her på Grenada er en stor opplevelse. Vi har gjort det mange ganger. Det kryr av busser her - tror det må være nesten fritt frem å starte bussrute - ihverfall kan det ikke være mange fylkeskommunale begrensninger (men vi registrerer at de har et lite godkjenningsskilt i frontruta). Den store mengden små minibusser har nok bidratt til å spisse konkurransen ganske mye;  på hver minibuss er det foruten sjåføren en fast "innkaster" - som organiserer rask av/påstigning, betaling og oppsyn med om det er potensielle passasjerer i nærområdet. Går du langs gata blir du stadig vekk tilropt om du skal sitte på - og her går det en buss sikkert hvert minutt! Inne i bussene er det på ingen måte lydløst - heftige rytmer på full guffe eller vekkelsesprekner. Høytalere og musikkanlegg er det ikke spart på. Det kan til tider bli ganske trangt inne i bussene - men er det fullt klarer innkasteren alltid å få plass til en til. Når innerste passasjer skal av må halve passasjermengden ut først - før de geleides inn igjen - en ekstra person i tillegg til sjåføren fremstår som helt riktig bemanning på et slikt fartøy. En bussbillett koster  2,50 EC-dollar (ca 6 kroner) for alle strekninger i nærområdet. Sett fra vårt ståsted - som passasjerer - fremstår dette kollektivsystemet som meget vellsmurt, effektivt og rasjonelt. Ihvertfall lysår unna den servicen og rutefrekvensen Nettbuss klarer å operere med på Vikhammeråsen.

 Vi er på tur fra marinaen - når vi er ca hundre meter fra krysset til hovedveien stopper bussen opp og roper om vi skal være med.  .. et tegn tilbake og "innkasteren" stopper trafikken i gata slik at vi kommer over veien og med bussen. Her oversees ingen potensielle passasjerer. Mens vi går fremover til krysset passerer det sikkert ett par busser til - men vi er allerede kapret av den første innkasteren...

Man kommer nært på det lokale livet når man tar bussen.

 På rundtur rundt øya

Samtidig som vi lå i havna i St. Georges lå også Avventura der. Det ble derfor avtalt sammen med Tone fra Aries at vi skulle spleise på en taxirundtur rundt øya (Mannen til Tone, Tor Atle, har fått forbud mot å oppholde seg i båt en periode pga dårlig rygg - ligger derfor på hotell i noen uker). En taxirundtur på nærmere 7 timer kostet oss ca 150 kroner hver - ikke noe å ta på vei av - og taxisjåføren var i tillegg flink til å guide og fortelle.

 På besøk i en urte-/frukt-/ krydder-hage. Mange spennende smaker. Joda, det regner stadig vekk her. Men det slutter akkurat like fort som det begynner. Regn er nok prislappen for at alt er så grønt og frodig.

 Dette treet luktet norsk julegrøt.

 Hus. Overalt er det praktfulle villaer. Selv de små enkle husene er praktfulle og vellstelte. Det er langt mellom ustelte hus. Der malingen på husene ikke er så ny kompeneres det bare med større blomsterprakt rundt veggene. Her er det eneboliger og små hytter som gjelder - ingen bor i blokk eller større boligkomplekser. Hver familie - sitt hus - og med hage rundt.

 

 I byene og tettstedene står gamelt og nytt side om side (..og så er det ikke søppel i gatene - til tross for at det ikke finnes en eneste offentlig søppeldunk til allmenhetens benyttelse).

  Her besøker vi ett lite romdestilleri. Sukkerrør er basisen i all rom.  Etterpå var det smaksprøver. Smakte som den reneste hjemmebrent.. (som mye av romen faktisk smaker her..)

"Apparatet" står luftig til under ett blikktak. Kansje like greit når prosessen drives med vedfyring.

 Inne i regnskogen. Små fossefall og laguner.

Vi var alle sammen enige om at det hadde vært en fin tur.

Akkurat no og videre framover:

Vi har nå lagt oss for anker i Prickly Bay - Ei stor fin bukt helt på sørkysten av Grenada. Her blir vi inntil det blir høvelig bør nordover igjen. Men, denne øygruppen heter nok ikke The Windwards Islands (Motvindsøyene) for ingenting.  Her vil motvinden regjere inntil vi kommer oss nordover og forbi Martinique. Så det blir for oss å vente til motvinden blir litt svakere enn nå. Når det blir er fortsatt uvisst. Som drosjesjåføren som guidet oss sa så er det i de senere årene blitt mye mer vær også her - det regner mer og kraftigere, det blåser mer og lengre og det er varmere. Så det er ikke bare hjemme at været oppleves å være under forandring.