Fort Christian
Til og med for nordmenn skal det gå an å forstå gatenavnene her i Charlotte Amalie.
Blomsterprakten er det ikke noe å si på. Om et par måneder ser det sånn ut i norge også (minus palmene kanskje)
Utsikt over byen fra Haagensens villa. Vi har ankret opp i bukten rett nedenfor.
Kattene her er noe helt for seg selv..
Her på St Thomas fikk vi anledning til å møte vår nye matros som skal være med oss over Atlanterhavet tilbake til norge; Benjamin Bro-Jørgensen fra Århus i Danmark. Han vil mønstre på i månedsskiftet mars/april. Før det må han vente på oss på Totola i British Virgin Island. Dette fordi den første virkelige bananrepublikken vi har oppsøkt, USA, ikke tillater opphold av seilere som ikke har utlevert sjela si måneder i forveien i bytte mot et visum. USA tror at hvis du kommer med egen båt er du ekstra farlig - det er langt enklere å ankomme med fly eller cruiseskip. I den lange øyrekken vi har seilt i vinter besitter USA noen få øyer i rekken av mange andre. Kun USA har rigid kontroll og uforstående regler for seilere som skal på land. Her blir du fotografert og fingeravtrykk innhentet ved innsjekking. Har du vært så uvitende og tatt med deg båten inn til øyene uten visum blir du avkrevd 500 dollar i bot og sendt sporenstraks ut igjen. Vi har visum så det har gått greit. Benjamin som gikk på land i St Croix fra en annen båt fikk i tillegg til en liten bot et tidsbegrenset visum langt nok til akkurat å rekke å reise ut av landet igjen..
For å trekke turister og cruise-skip til øyene er hele US Virgin Island Tax-free-sone. Sentrum av Charlotte Amalie er derfor ikke annet enn gullsmed-butikker på rekke og rad. Vi har ikke handlet så mye av det..
St. Thomas Harbour
Uuuææææ den katta!
SvarSlettHæsli va den, ka den heite?
Rolf husker du bakgrunnen for seilnr. i seilet på tidligere MariaII ?
Katten heter som alle andre små katter vi møter på veien - ganske enkelt; "lille pus"
SvarSlett