Saba - ei eventyrøy!!

 Øya Saba er som revet ut fra et eventyr. Sett fra havet ser øya ut som en uinntakelig klippe, med stupbratte og nakne åssider ned mot sjøen.. Ankringsforholdene rundt øya er dårlige og anbefales brukt kun i stille vær og når havdønningene har lagt seg.  Øya har knapt nok noe som kan kalles havn, heller ikke ei eneste sandstrand ..og av disse grunnene er det svært få båter som tar turen til denne øya.  Vi tok turen og ble skikkelig overrasket.  Dette må antagelig være et av de bedre stedene å bo på på denne jordkloden!

På øya bor det 1600 personer og etter to dager på øya er vi på hils med alle! Øya er i dag en del av nederland, men historien har gjort øya til noe helt annet enn de øvrige øyene vi har vært på i Karibien. Her har svarte og hvite arbeidet side om side helt fra gammelt av. Det sies at folkene her har vært spesielt hardtarbeidende - noe bebyggelsen på øya bærer tydelig preg av. Losboka forteller også at øya har unike ordninger mht å ta vare på gamle og syke - ingen overlates til seg selv. Turismen på øya er begrenset. De fleste som drar hit kommer for å oppleve de gode dykkerforholdene i den maritime naturparken som omgir øya.

Førsteinntrykket stemmer ikke alltid.. Utenfor den eneste lille havna på øya er det tre gjestebøyer - og heldigvis fant vi en ledig.  At vi måtte ligge rett utenfor øyas søppelfylling er av liten betydning når man slipper å ankre på 20 meters dyp i skiftende vind og havdønninger. I tillegg er det jo bra at bøya er så langt unna havna at vi slipper å høre de støyende dieselaggregatene som lydforurenset store deler av området - selv om vi må kjøre jolla langt gjennom bølgete hav for å komme på land.

Havna består, foruten av dieselaggregatene,  av en knøttliten molo mot åpent hav. Innenfor moloen er det knapt nok plass til en ferge i sjødraget. Fra havna er det et par kilometer bratt kronglete vei opp til bebyggelsen. På tur opp fra havna endrer også alle inntrykk seg radikalt fra førsteinntrykkene.. Vi blir tilbudt skyss oppover av en lokal mann. På tur opp til første landsby, The Bottom, ønsker han gjerne å ta en ekstra runde med bilen  for å vise oss rundt. .. og han tipser oss om at hvis vi ønsker å dra til neste landsby, Windwardside,  så er det bare å stille seg opp under det treet der så vil vi helt sikkert få skyss dit også.. og faktisk så ordnet det seg slik da vi kom så langt.

Bebyggelsen på Saba ligger inneklemt mellom fjelltoppene. Videre oppover fjellsidene er det frodig regnskog. Det er to større landsbyer; The Bottom (bildet) som er hovedstedet og Windwardside som er den største landsbyen. I tillegg er det to mindre landsbyer. Her hilser alle på alle. Her blir du stoppet på gaten med spørsmål hvor du kommer fra - ja faktisk stopper busssjåføren bussen og spør om det samme. Står du og ser på noe kommer de lokale til og forteller hva vi ser. Mye av dette opplever man også på andre Karibiske øyer, men ikke så mye og så ærlig som her på Saba. Her er ingen baktanker om å selge noe eller lokke deg inn til et bord på nærmeste restaurant (som det forøvrig er relativt få av)

 The Bottom

Veien fra The Bottom til Windwardside

Faktisk minner Saba mye om Madeira. Frodigheten i kombinasjon med tørrere områder er den samme. Veiene snirkler seg langs bratte fjellskråninger. Men det er en stor forskjell; her flyter ikke søppel i veikantene og her er all overbefolket trengsel fraværende. På tur ut til Windwardside blir vi atter en gang tatt med på ekstra lokal omvisning før vi blir satt av.

Windwardside

 Saba fremstår som en vellstående øy. Alle hus, nye som gamle, er utrolig velholdt. Alle med røde tak og grønne skodder.  Ikke noe falleferdig noen steder. Langs alle veier er det steingjerder. Overalt er det ryddig og vellstelt. I innkjørselene står det gjerne en nyere bil. Fargede og hvite bor tilsynelatende like bra. Hvor all vellstanden kommer fra er litt uforstående. Her er ingen industri eller produksjon av betydning, heller ingen masseturisme. Øya skryter av å være selvforsynt av det meste ..det kan nok være når det gjelder mat og naturstein,  men biler, takstein og møbler må jo kjøpes utenfra. Det kan nok være at øya lever godt av offentlige ansatte med lønn over nederlandsk statsbudsjett. Den største virksomheten på øya er øyas universitet(!) med 400 medisinstudenter.

 Vellstelte hus og vellstelte hager.

Det er en god del kunsthåndtverkere på øya. På Jobines glassverksted lager Elin sine egne smykker.

 På tur inn i regnskogen ..uten regn, bare masse frodig skog.

Windwardside med øyas høyeste fjelltopp bak, Mount Scenery på 877 meter, som også er høyeste punktet i Kongeriket Nederlandene.

Saba er ei utrolig flott øy. Folkene som bor her er tydeligvis veldig stolte av øya si. ..Og de har god grunn til å være kjempestolte, ikke minst takket være måten de selv er på. Sett fra vårt ståsted er det egentlig litt bra at de fleste turister ikke drar hit, det bevarer ihvertfall noe av den uskyldigheten øya preges av. Besøket på øya Saba er i allefall for vår del et av mange høydepunkt på turen vår så langt.